Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Skole for de som har gitt opp

Et forskningsbasert opplegg for ungdommer i alderen 19 til 25 som ikke passer inn i ordinær skole, har ulike utfordringer, et begynnende rusproblem eller andre utfordringer som ikke er forenlig med skolegang i første omgang. Fokuset er først å få dem ut fra utenforskap ved å få dem til å møte opp 2 dager pr uker, men etterhvert er målet å få til en praksis i bedrift flere dager og tilslutt ende opp som lærlinger eller lærekandidater f.eks. gjennom den nye modulbaserte systemet som den nye opplæringsloven åpner for. 

Ragnvald Holst-larsen har undervist på yrkesfag på Eidsvoll vgs fra 1999 til 2017 ( salg og service, media, data og religion) Så tok han fra 2018 til 2024 en doktorgrad i yrkesdidaktikk som tok utgangspunkt i et læringssenter han lagde selv med 14 ungdommer over flere år, men kun en liten gruppe i korte perioder.  Dette har blitt til læringssenterdidaktikk man kan lese om på www.yrk.no  hvor min disputas også ligger ute. Målet var å finne en måte for å få ungdom som har gitt opp skolen en vei inn i en menigsfull tilværelse - og for mange betyr det en jobb eller eventuelt kurs og utdanning - for noen bare en sosialt felleskap og en trygg tilværelse i en periode. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3183073/A-25-25-Holst-Larsen-LUI-Publisert.pdf?sequence=1&isAllowed=y 

Etter flere år nå med ulike typer arbeid med unge siden 1990 ( Ungdomskoret Vivace i 25 år)   og de siste årene med Hope4u og Matutdeling på Eidsvoll er drømmen å få sette igang en ekte pilot koblet opp mot Evangeliesenterets ressurser hvis det er mulig. 
Hope4u startet i 2017 uten noen ressurser, men startet etterhvert  å selge klær for 10 kr pr plagg. Nå selger vi for 70.000 pr måned slik at vi kan ha to bygg som vi leier. Vi har 700 m2 på Haugvegen 72 på Råholt og nesten 200 m2 på Trondheimsveien 332 på Eidsvoll verk. Her har vi aktiviteter for barn, ungdom, arbeidstrening, språkkurs og ulike kurs og verksteder hvor vi får vise omsorg og støtte til unge, gamle og vokse i Eidsvoll - og gi dem en smak av Guds rike.

Prosjektet vil de første 2 årene være et relativt uforpliktende samarbeid med Evangelisenteret om en helt ny type kontaktkafe som inneholder et læringssenter for ungdom som har gitt opp.  Potensialet for å få til en slik ordning i kontaktsentre over hele landet er svært stor og vil gi en fantastisk mulighet for at Guds rike kan nå ut til mange flere ungdommer som nå er i krise.

Her følger en formell oppstilling til styret, men det beste er å få til en lengre samtale sammen.

Jeg håper vi kan få til en god dialog og komme igang allerede tidlig våren 2026 med de første ungdommene.


Ragnvald Holst-Larsen, leder i Hope4u www.hope4u.no  og Matutdeling www.matutdeling.no , eier av Omsorgsverket AS www.omsorgsverket.no  og 90 % ansatt på Oslomet
mob 95751335 eller ragnvald@romerike.com 



DEL 1 – Forslag for styret i ES:  Pilot på læringssenter på Eidsvoll Verk

Sak: Pilot for læringssenter etter «læringssenterdidaktikk» ved Evangeliesenterets videregående skole – i samarbeid med Hope4u / Omsorgsverket på Eidsvoll Verk

Forslag til vedtak (utkast):

  1. Evangeliesenterets styre gir sin prinsipielle tilslutning til en 2-årig pilot der et lite antall ungdommer (2–4 første år, deretter gradvis opp mot 8) kan tas opp som elever ved Evangeliesenterets videregående skole innenfor gjeldende regelverk.

  2. Piloten gjennomføres i tett samarbeid med Hope4u / Omsorgsverket på Eidsvoll Verk. All pedagogisk ledelse og drift i piloten de første to årene finansieres og bemannes av Omsorgsverket AS, uten økonomisk forpliktelse for Evangeliesenteret ut over den delen som allerede er knyttet til ordinær statsstøtte for elever ved Evangeliesenterets videregående.

  3. Evangeliesenterets kontaktkafeer og EvangeliesenterUNG inviteres inn som rekrutterings- og oppfølgingsarenaer for ungdom i målgruppen, slik at arbeidet integreres med det diakonale arbeidet som allerede gjøres gjennom kontaktkafeene og ungdomsarbeidet. evangeliesenteret.no

  4. Pilotprosjektet legges til rette for følgeforskning i samarbeid med Institutt for yrkesfaglærerutdanning (OsloMet), med utgangspunkt i doktoravhandlingen om læringssenterdidaktikk, for å dokumentere effekter og videreutvikle modellen.

  5. Styret ber administrasjonen utarbeide en enkel samarbeidsavtale med Omsorgsverket/ Hope4u der ansvarsdeling, elevopptak, kvalitetssikring og rapportering beskrives, samt en milepælsplan for evaluering etter år 1 og år 2.

1. Bakgrunn

Evangeliesenteret har gjennom mange år utviklet et sterkt diakonalt arbeid gjennom rehabiliteringssentre, kontaktkafeer og EvangeliesenterUNG, rettet mot mennesker i rus, pårørende og sårbare familier. Kontaktkafeene og ungdomsarbeidet samler mange unge og unge voksne som har brutt med ordinær skolegang eller aldri kom skikkelig i gang. evangeliesenteret.no

Samtidig viser norsk og nordisk forskning at frafall i videregående opplæring har store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader, og at det er behov for alternative opplæringsarenaer for ungdom som ikke finner seg til rette i ordinær skole. 

Ragnvald Holst-Larsen har i sin doktoravhandling utviklet og utprøvd en modell for et yrkesfaglig læringssenter som kombinerer:

  • tett oppfølging,

  • ekte yrkesoppgaver,

  • opplæringskontor-funksjon,

  • og en fire-faset «læringssenterdidaktikk» for ungdom som har falt ut av skoleløpet.

Erfaringene derfra viser hvordan unge som har sluttet på videregående, kan få ny motivasjon, styrket mestringstro og en realistisk vei videre mot lærekandidat- eller lærekontrakt gjennom et tett samspill mellom skole, læringssenter og lokale bedrifter.

Pilotprosjektet på Eidsvoll Verk bygger direkte på denne modellen og ønsker å prøve den ut i Evangeliesenterets kontekst, med evangeliesenterets verdigrunnlag og kontaktflate som en tydelig ressurs.

2. Mål for piloten

Overordnet mål
Å utvikle og prøve ut et læringssenter knyttet til Evangeliesenterets videregående skole, hvor ungdom i faresonen for utenforskap kan få:

  • et trygt, praksisnært og verdibasert læringsmiljø,

  • yrkesrelevant opplæring i autentiske arbeidsoppgaver (klær, vask, logistikk, musikk, media, redesign, matutdeling osv.),

  • en realistisk vei videre mot lærekandidat-/lærlingløp og varig tilknytning til arbeid.

Delmål

  • Rekruttere 2 ungdommer første år, gradvis opp mot 8 etter fire år.

  • Utvikle et treårig løp for hver ungdom:

    • År 1: «forberedende år» uten statsstøtte (kartlegging, livsmestring, grunnkompetanse, motivasjon).

    • År 2–3: elever ved Evangeliesenterets videregående skole med statsstøtte, kombinert med læringssenter og praksis.

  • Integrere læringssenteret tett med EvangeliesenterUNG og kontaktkafeene, slik at ungdommene møtes både faglig, sosialt og åndelig.

  • Legge til rette for systematisk følgeforskning (aksjonsforskning, masteroppgaver m.m.) i samarbeid med Institutt for yrkesfaglærerutdanning.

3. Økonomi og ansvar

Ingen nye langsiktige økonomiske forpliktelser for Evangeliesenteret i pilotperioden

  • Piloten forutsetter at ungdommene som tas inn som elever fra og med år 2 ( eventuelt tidligere) , kan registreres ved Evangeliesenterets videregående skole innenfor eksisterende regelverk for statsstøtte.

  • Evangeliesenteret påtar seg ingen ekstra lønnskostnader til pedagogisk personale i piloten. All pedagogisk ledelse første to år ivaretas og finansieres av Omsorgsverket AS / Hope4u gjennom en 20 % pedagogstilling (Ragnvald Holst-Larsen) og frivillig innsats.

  • Husleie og driftskostnader på Eidsvoll Verk de to første årene dekkes av Hope4u/Matutdeling/Omsorgsverket AS gjennom eksisterende arbeid og lokale samarbeid.

I et 10-årsperspektiv viser et foreløpig budsjett at modellen kan være økonomisk bærekraftig dersom statsstøtten for elever kombineres med moderate stillingsprosenter (20–40 % pedagogisk leder per 2–4 elever, og 20 % assistent/«vaktmester» når elevtallet øker), samt noe prosjektfinansiering og frivillig innsats. Over ti år havner forslagsscenarier svært nær balanse med et relativt beskjedent underskudd, noe som illustrerer at modellen kan skaleres forsiktig uten store økonomiske risikoer.

Forklaring: Omsorgsverket AS er Ragnvald Holst-Larsen selskap som han gjennomførte sitt 5 årige doktogradprosjekt med læringssenter for 14 ungdommer som hadde gitt opp skolen. Ragnvald Holst-Larsen er idag ansatt i 90 % stilling som førsteamanuensis på Institutt for yrkeslærerutdanning på Oslomet.

Hope4u er en frivillig organisasjon på Eidsvoll med rundt 50 frivillige som selger brukte klær for ca 70.000 pr måned for å finansiere en stor aktivitet for barn og ungdom - se www.hope4u.no og aktiviteter som www.fun4.no Barn og www.space4u.no Ungdommer

Matutdeling er en frivillig organisasjon på Eidsvoll som gir mat til rundt 70 hustander pr uke og som siden 2017 har gitt en stor innsats for både barn og ungdom i samarbeid med Hope4u.

Ragnvald Holst-Larsen startet begge organisasjoner i 2017 etter å ha drevet ungdomsarbeid og kor i over 25 år før dette. 

4. Risiko og gevinst

Risiko

  • Usikkerhet knyttet til regelverk og godkjenning for å registrere små elevgrupper ved Evangeliesenterets videregående skole.

  • Sårbarhet for enkeltpersoner (prosjektleder/pedagog) i en oppstartsfase med små ressurser.

  • Behov for tydelig grenseflate mellom behandling/diakonalt arbeid og skole/ opplæring.

Gevinster

  • Bedre utnyttelse av Evangeliesenterets eksisterende kontaktflater mot ungdom (kontaktkafeer, EvangeliesenterUNG) ved å tilby en konkret utdanningsvei videre. evangeliesenteret.no

  • Styrket faglig profil for Evangeliesenterets videregående skole som en skole for dem andre har gitt opp.

  • Et faglig og forskningsbasert flaggskipprosjekt på nasjonalt nivå rundt ungdom, læring, inkludering og trosbasert arbeid – der Evangeliesenteret og OsloMet sammen kan bidra med ny kunnskap.

DEL 2 – UTVIDET PEDAGOGISK og praktisk GJENNOMGANG 

1. Innledning

Denne teksten utdyper den pedagogiske og faglige begrunnelsen for et pilotprosjekt for læringssenter ved Evangeliesenterets videregående skole, i samarbeid med Hope4u / Omsorgsverket på Eidsvoll Verk. Målet er å vise hvordan Evangeliesenterets eksisterende arbeid – rehabilitering, kontaktkafeer, EvangeliesenterUNG, diakonalt arbeid og videregående skole – kan knyttes tettere sammen gjennom en forskningsbasert modell for yrkesfaglig opplæring av ungdom som står i fare for å falle utenfor skole og arbeid.

Prosjektet tar utgangspunkt i doktoravhandlingen om læringssenterdidaktikk, der Holst-Larsen har utviklet og prøvd ut en modell for et yrkesfaglig læringssenter og opplæringskontor for ungdom som har sluttet i videregående skole.

Sentralt i denne modellen står:

  • en systemforståelse av «laget rundt» ungdommen (familie, skole, NAV, helsetjenester, frivillige organisasjoner),

  • en fire-faset didaktisk struktur for opplæringen,

  • vekt på ekte yrkesoppgaver og praksis,

  • og en sterk kobling mellom livsmestring, inkludering og yrkeskompetanse.

Pilotprosjektet på Eidsvoll Verk ønsker å ta dette videre inn i Evangeliesenterets kontekst, der det fra før finnes:

  • Evangeliesenterets videregående skole som et tilbud for ungdom og voksne som trenger en ny sjanse,

  • kontaktkafeer og senterarbeid som møtested for mennesker med rus- og livsutfordringer,

  • EvangeliesenterUNG som et målrettet ungdomstilbud. evangeliesenteret.no

I tillegg kommer Hope4u/Matutdeling sitt arbeid på Eidsvoll Verk, der det allerede finnes reelle arbeidsoppgaver innen gjenbruk, kafédrift, matutdeling, logistikk, musikk, media og redesign. Disse arbeidsoppgavene gir et konkret utgangspunkt for yrkesfaglig opplæring og læringssenterarbeid.

2. Frafall, utenforskap og behovet for alternative læringsarenaer

Forskning de siste tiårene viser tydelig at ungdom som ikke fullfører videregående skole, har økt risiko for varig utenforskap, svak tilknytning til arbeidslivet og dårligere helse. Norske rapporter om kostnader ved frafall i videregående opplæring understreker både de økonomiske og de menneskelige konsekvensene av at mange unge ikke kommer seg gjennom skoleløpet. Samtidig peker nordisk forskning på behovet for å tenke nytt om hvordan vi organiserer opplæring og oppfølging av sårbar ungdom, blant annet gjennom:

  • økt innslag av praksis og yrkesrelevant opplæring,

  • alternative opplæringsløp,

  • tverrprofesjonelt samarbeid mellom skole, arbeidsliv og hjelpeapparat.

I avhandlingen om læringssenterdidaktikk analyseres dette landskapet inngående, med utgangspunkt i både læreplanteori (Goodlad), systemteori (Bronfenbrenner), yrkesdidaktikk (Hiim & Hippe), inkludering og livsmestring (Illeris, Haug, Samnøy & Tjomsland m.fl.).

Et hovedpoeng er at svært mange av ungdommene som «faller ut», har en kompleks læringshistorie – preget av:

  • svake mestringserfaringer,

  • psykososiale utfordringer,

  • og avstand til både skole og arbeidsliv.

Det er ikke nok å «sette inn ekstra tiltak» innenfor samme struktur. For enkelte ungdommer trengs det en annen struktur – en læringsarena som er designet for å bygge bro mellom deres livsverden og yrkeslivet, med tid, relasjoner og reell medvirkning.

Her har Evangeliesenteret en særskilt mulighet: kontaktkafeene, rehabiliteringssentre og EvangeliesenterUNG når allerede mange av de ungdommene som statistikken omtaler som «høyrisiko» for utenforskap. Disse ungdommene møter miljøarbeidere, frivillige og kristent fellesskap som ønsker dem vel. Det som ofte mangler, er en konkret og strukturert vei inn i opplæring, kompetanse og yrkesliv.

3. Evangeliesenterets kontekst: VGS, kontaktkafeer og EvangeliesenterUNG

Evangeliesenterets arbeid spenner fra rusbehandling, bo- og rehabilitering og diakonalt arbeid til kontaktkafeer, evangeliserende virksomhet og målrettet ungdomsarbeid. Kontaktkafeene, ofte i byer og tettsteder, er lavterskeltilbud med mat, fellesskap, samtaler og forbønn. De er viktige møteplasser for mennesker med rusutfordringer, pårørende og andre som trenger et fellesskap.

EvangeliesenterUNG retter seg mot ungdom, med fokus på fellesskap, tro og forebygging. I denne sammenhengen finnes det ungdom som:

  • er i faresonen for å droppe ut av skole,

  • allerede har sluttet på videregående,

  • eller har psykososiale utfordringer som gjør det vanskelig å innfri kravene i ordinær skolehverdag.

Evangeliesenterets videregående skole (Østerbo) er en kristen friskole som allerede har erfaring med å ta imot elever med sammensatte utfordringer og gi dem en ny start. Denne skolen har dermed et oppdrag som ligger tett opp til det som løftes frem i både norsk politikk og internasjonal forskning: å skape inkluderende og fleksible løp for ungdom som trenger noe annet enn en «standard linje».

Samtidig vil skolen alltid være bundet av krav til læringsutbytte, fag, vurdering og formelle rammer. Her kan et læringssenter knyttet til skolen fungere som en buffer og bro:

  • buffer – fordi ungdommene kan få tid til å bygge opp mestringstro, struktur og grunnleggende ferdigheter i et tryggere, mindre «skolepreget» miljø,

  • bro – fordi læringssenteret har undervisningsansvar og yrkesopplæring, samtidig som det er tett koblet til både skolen, kontaktkafeene og arbeidslivet.

4. Læringssenterdidaktikk – de fire fasene

I avhandlingen introduseres begrepet «læringssenterdidaktikk» som en didaktisk modell for et læringssenter som:

  • både er opplæringsarena og del av et større system (familie, skole, NAV, bedrifter, frivillighet),

  • har et tydelig yrkesutdanningsmål (lærekandidat/lærling),

  • og arbeider i en trinnvis struktur (faser) med mye tid til relasjonsbygging, refleksjon og autentiske oppgaver.

I grovplanen beskrives fire faser:

  1. Fase 1: Trygghet, relasjon og interesse

    • Utgangspunkt i ungdommens egne interesser, hobbyer og det de mestrer.

    • Målet er å skape motivasjon, struktur i hverdagen og grunnleggende trygghet.

  2. Fase 2: Livsmål, mestring og grunnopplæring

    • Arbeid med å formulere egne livsmål og drømmer.

    • Parallelt bygges grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, IKT) og sosial kompetanse.

  3. Fase 3: Yrkesdidaktisk opplæring i ekte arbeidsoppgaver

    • Ungdommene får ansvar for reelle prosjekter og oppgaver knyttet til et yrkesfelt (i avhandlingen: salgsfaget) – ofte i samarbeid med lokale bedrifter eller organisasjoner.

    • Læringssenteret fungerer som verksted og base for både teori, planlegging og gjennomføring.

  4. Fase 4: Overgang til bedrift og lærekandidat- / lærekontrakt

    • Gradvis økning av tid i bedrift, tett oppfølging og samarbeid mellom læringssenter, opplæringskontor og bedrift.

Læringssenterdidaktikken er ikke bare en «fremdriftsplan», men en måte å forstå og lede læringsprosesser på:

  • Den knytter psykososiale perspektiver (resiliens, drivkraftsdimensjon, mestringstro) til yrkesdidaktikk og praksisopplæring.

  • Den betoner betydningen av å se ungdommen som «agent i eget liv» (Bandura) og jobbe systematisk med selvregulering, medbestemmelse og ansvar.

  • Den bygger på prinsippene i overordnet del: demokrati, medvirkning, læringsglede, skaperkraft og inkludering.

I Evangeliesenterets kontekst kan disse fasene tilpasses slik at de speiler både den pedagogiske virkeligheten og den åndelige/profesjonelle profilen:

  • Fase 1 og 2 kan i stor grad kobles til EvangeliesenterUNG, kontaktkafeene og de diakonale aktivitetene.

  • Fase 3 og 4 kan kobles tettere mot Evangeliesenterets videregående skole og samarbeidsbedrifter.

5. Et treårig løp for ungdom – tilpasset Evangeliesenteret

For å gjøre modellen konkret, kan vi se for oss et treårig løp pr. ungdom, med forlengelse inn i læretid:

År 1 – Forberedende år (uten statsstøtte, pilotfinansiert)

  • Målgruppe: Ungdom rekruttert gjennom EvangeliesenterUNG, kontaktkafeer, Hope4u/Matutdeling og lokale menigheter.

  • Innhold:

    • Kartlegging av skolehistorie, helsesituasjon og nettverk.

    • Individuell plan med fokus på livsmestring og hverdagsstruktur (søvn, økonomi, oppmøte).

    • Praktiske oppgaver innen klær, vask, logistikk, cafédrift, matutdeling, teknisk arbeid, data, musikk og media – knyttet til Hope4u og samarbeidspartnere.

    • Relasjonsarbeid: små grupper, trygge voksne, samtale og veiledning.

  • Didaktisk fase: Fase 1 og begynnelsen av fase 2 – trygghet, interesse, begynnende livsmål.

Dette året finansieres i piloten av Omsorgsverket/ Hope4u (pedagogisk leder i 20 %, frivillige og lokale midler) og gir Evangeliesenteret ingen ekstra økonomiske forpliktelser.

År 2 – Elev ved Evangeliesenterets videregående skole (med statsstøtte)

  • Ungdommen tas opp som elev ved Evangeliesenterets videregående skole (med faglig forankring i egnet programområde).

  • Læringssenteret på Eidsvoll Verk fungerer som hovedarena for mye av opplæringen, i tett samarbeid med skolen.

  • Det arbeides mer strukturert med grunnleggende ferdigheter, yrkesfaglig teori og vurdering, samtidig som de praktiske oppgavene i Hope4u/Matutdeling videreutvikles til tydelige yrkesprosjekter.

  • Didaktisk er dette fase 2 og 3 – livsmål, kompetansebygging og yrkesdidaktisk opplæring.

År 3 – Fordypning, praksis og overgang til bedrift

  • Elevstatus videreføres, men tiden fordeles mellom:

    • læringssenter (planlegging, teori, refleksjon),

    • praksis i bedrift (klesbutikk, lager, kjøkken, café, logistikk, media, musikkrelaterte bedrifter osv.),

    • og eventuelt oppfølging i kontaktkafé og ungdomsmiljø.

  • Det arbeides målrettet mot lærekandidat-/lærlingkontrakt eller annen varig tilknytning til arbeid.

  • Didaktisk er dette fase 3 og 4 – yrkesopplæring og overgang.

Læretid i bedrift (år 4–5)

  • Evangeliesenterets læringssenter og opplæringskontor-funksjon følger opp lærekandidatene tett i samarbeidsbedrifter.

  • Kontaktkafeer og EvangeliesenterUNG kan fortsatt være viktige støttestrukturer i ungdommens liv.

6. Yrkesoppgaver og læringsmiljø – Hope4u og Matutdeling som «verksted»

En sentral innsikt i avhandlingen er at ungdommene trenger ekte yrkesoppgaver, ikke bare simulerte eller rent skolebaserte øvelser. I læringssenteret Holst-Larsen beskriver, ble det avgjørende å skape reelle samarbeidsprosjekter med bedrifter, der elevene løste faktiske oppgaver – som å utvikle markedsføring, drive nettbutikk, håndtere kundekontakt og føre enkel økonomi.

Hope4u/Matutdeling på Eidsvoll Verk har allerede en rekke slike «ekte» oppgaver:

  • Secondhand/butikk: mottak, sortering, vask, prismerking, utstilling, salg, kundebehandling, enkel økonomi.

  • Matutdeling: logistikk, vareflyt, lagerstyring, smittevern, kundebehandling, samarbeid med lokale aktører.

  • Café- og møteplass: tilrettelegging, servering, enklere matlaging, vertskapsrollen.

  • Musikk og media: lyd/lys, scene, sosiale medier, grafisk arbeid, musikkproduksjon.

Her kan læringssenteret bygge strukturerte læringsoppgaver, dokumentere kompetanse og knytte dem direkte til kompetansemål i relevante yrkesfaglige programområder (for eksempel salg, service og reiseliv; restaurant- og matfag; IKT-/medierelaterte fag).

Slik kobles:

  • Evangeliesenterets verdigrunnlag,

  • Hope4u/Matutdeling sin praksis,

  • og Evangeliesenterets videregående skole sine læreplaner

inn i en sammenhengende «praksisfortelling» for ungdommene.

7. Livsmestring, inkludering og «agent i eget liv»

Avhandlingen drøfter inngående begrepene livsmestring, inkludering og agency (å være «agent i eget liv»). Det pekes på:

  • risikoen ved å gjøre livsmestring til et individuelt «prestasjonstema»,

  • viktigheten av å forstå livsmestring i sammenheng med inkluderende fellesskap, trygt læringsmiljø og realistiske rammer.

Illeris’ teori om drivkraftsdimensjonen og læring som samspill mellom individ og omverden brukes til å vise hvordan ungdom med avvikende hverdagsbevissthet (snu dag og natt, utrygge relasjoner, ustabil økonomi) trenger tid, forutsigbare rammer og konkrete mål.

Banduras teori om agency og selvregulering gir et språk for å hjelpe ungdommene til å ta små, men reelle steg:

  • sette mål,

  • planlegge fremover,

  • evaluere seg selv,

  • og gjøre nye valg når noe ikke fungerer.

I kombinasjon med Evangeliesenterets kristne verdigrunnlag – om nåde, nye sjanser, tilgivelse og håp – kan læringssenteret bli et sted der ungdommene både:

  • får hjelp til å bearbeide det som har vært vanskelig,

  • og får konkret trening i å håndtere hverdagen som elev, lærekandidat og arbeidstaker.

Leve-tradisjonen i Evangeliesenteret (fellesskap, bønn, vitnesbyrd, sang og lovsang) kan fungere som en støtte for motivasjon og håp, uten å erstatte faglig og yrkesdidaktisk kvalitet. Poenget er ikke å velge mellom «åndelig» og «praktisk», men å la de to dimensjonene støtte hverandre.

8. «Laget rundt ungdommen» – samarbeid og struktur

Et gjennomgående funn i forskning om frafall og inkluderende opplæring er betydningen av «laget rundt» ungdommen – at skole, hjem, NAV, helse, frivillighet og arbeidsliv må samarbeide bedre.

I avhandlingen brukes Bronfenbrenners systemteori til å analysere hvordan læringssenteret blir et nøkkelpunkt (mesosystem) mellom:

  • ungdommens familie og nettverk,

  • skole og opplæringskontor,

  • NAV og hjelpeapparat,

  • bedrifter og arbeidsliv.

I Evangeliesenterets kontekst kan «laget rundt» struktureres slik:

  • Evangeliesenterets videregående skole – faglig ansvar, vurdering, læreplanoppfølging, formell elevstatus.

  • Læringssenteret på Eidsvoll Verk (Hope4u/Matutdeling) – daglig praksis, relasjonsarbeid, yrkesopplæring og oppfølging.

  • EvangeliesenterUNG og kontaktkafeene – sosial og åndelig støtte, fellesskap, forebygging og «trygg havn» også utenom skoletid.

  • NAV og kommune – individuell oppfølging, økonomi, helsetjenester.

  • Bedrifter og opplæringskontor – praksis og lærekandidat-/lærlingplasser.

Prosjektet på Eidsvoll Verk gir en konkret arena der disse aktørene kan møtes om en liten, oversiktlig gruppe ungdommer – med Evangeliesenteret som verdibasert nav og OsloMet som forskningspartner.

9. Følgeforskning og kunnskapsutvikling

Piloten er ideell for følgeforskning, både fordi den bygger videre på avhandlingen og fordi den introduserer modellen i en ny kontekst:

  • fra ett læringssenter knyttet til yrkesfag i offentlig skole,

  • til et læringssenter knyttet til en kristen friskole og diakonalt arbeid.

Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har allerede en sterk forskningsprofil på:

  • yrkesfaglig opplæring og frafall,

  • alternative opplæringsarenaer,

  • tverrprofesjonelt samarbeid,

  • livsmestring og inkludering.

Følgeforskningen kan organiseres som:

  • aksjonsforskning med prosjektleder/pedagog som medforsker,

  • masteroppgaver og eventuelle PhD-prosjekter knyttet til:

    • læringssenterdidaktikk i en trosbasert kontekst,

    • samarbeid mellom skole, frivillighet og behandlingsfelt,

    • ungdommers erfaringer av å bli sett, trodd på og gitt reelle oppgaver.

Dette vil styrke både Evangeliesenterets faglige legitimitet og gi OsloMet tilgang til et unikt case.

10. Tiårsperspektiv – forsiktig oppbygging

Selv om styresaken i første omgang gjelder en 2-årig pilot, er det viktig å se konturene av en tiårsvisjon:

  • År 1–2: svært liten skala (2–4 ungdommer), tydelig pilot, ingen nye økonomiske forpliktelser for Evangeliesenteret utover statsstøtten for elever fra år 2.

  • År 3–4: gradvis økning mot 6–8 ungdommer, noe styrking av pedagogressurs (40–60 %) og 20 % assistent når elevtallet tilsier det.

  • År 5–10: konsolidering, eventuelt utvidelse til flere lokasjoner/kontaktkafeer dersom evaluering og økonomi viser at modellen er bærekraftig.

I de budsjett-simuleringene som er skissert tidligere, ligger kostnadsrammen på et nivå som gjør det mulig å tenke langsiktig, særlig dersom:

  • statsstøtten brukes målrettet,

  • stillingsprosentene tilpasses elevtall (20 % pedagog per 2 elever, assistent inn fra 4 elever),

  • og driftsutgifter (mat, utstyr, transport, kurs) holdes om lag 10 % av totalrammen og søkes delvis dekket gjennom prosjektmidler og samarbeidspartnere.

Poenget for styret i Evangeliesenteret er:

  • Piloten binder ikke Evangeliesenteret til å finansiere store nye stillinger.

  • Den åpner for en modell der Evangeliesenterets videregående skole og kontaktkafeer utnytter sin kapasitet og sitt kall på en ny måte.

  • Den legger til rette for et langsiktig løp der Evangeliesenteret kan bli et nasjonalt referanseprosjekt for trosbasert, inkluderende yrkesopplæring av sårbar ungdom.

11. Avslutning

Pilotprosjektet på Eidsvoll Verk samler flere tråder:

  • Evangeliesenterets mangeårige erfaring med rehabilitering, kontaktkafeer og ungdomsarbeid.

  • Evangeliesenterets videregående skole sitt oppdrag som «ny sjanse»-skole.

  • Hope4u/Matutdeling sine autentiske yrkesoppgaver og lokalmiljøet på Eidsvoll Verk.

  • Doktoravhandlingen om læringssenterdidaktikk og internasjonal forskning om frafall, arbeidsinkludering og yrkesfaglig opplæring.

I sum gir dette en sjelden mulighet:

  • for ungdom som ellers står i fare for å forsvinne ut i utenforskap,

  • for Evangeliesenteret til å videreutvikle sitt kall i møte med en ny generasjon,

  • og for forskningsmiljøet til å lære noe viktig om hvordan tro, frivillighet, fag og arbeid kan spille sammen.

Styret inviteres gjennom denne saken til å åpne en dør – først som en avgrenset pilot, men med blikket festet mot en tiårsvisjon: at Evangeliesenteret kan være et sted der ungdom ikke bare får høre om håp, men også får konkret hjelp til å bygge et liv som elev, lærling og arbeidstaker – i lys av evangeliet og i tett samspill med lokalsamfunn og arbeidsliv.

En økonomisk grovskisse for et 10 års perspektiv



Vedlegg: Budsjettvurdering for 10-års satsing på ungdomsprosjektet på Eidsvoll Verk

Denne budsjettskissen viser en 10-årsperiode der vi gradvis bygger opp et lite, men faglig solid tilbud til ungdom som står i fare for frafall eller utenforskap. Med de forutsetningene vi har lagt inn i regnearket, ender vi med et samlet underskudd på ca. 162 000 kroner over 10 år – det vil si i snitt rundt 16 000 kroner per år. Prosjektet går med andre ord nesten i balanse over hele perioden.

1. Hovedtrekk i budsjettet

  • Tidsrom: 10 år

  • Oppstart: År 1 og 2 som et pilotprosjekt i våre lokaler på Eidsvoll Verk (Secondhand / Hope4u).

  • Opptrapping:

    • År 1: 2 ungdommer

    • Gradvis økning til 8 ungdommer innen år 4

    • Deretter stabilt rundt 8 ungdommer ut perioden

  • Ressurser:

    • Pedagogisk leder i deltidsstilling (justert etter antall ungdommer)

    • Assistent i 20 % stilling fra og med 4 ungdommer

    • Vaktmesterressurs i 20 % stilling

  • Faste kostnader:

    • Husleie: 5 000 kr per måned

    • Drift (mat, utstyr, transport, kurs osv.) lagt inn som en prosentandel av totale utgifter

I regnearket er stillingsprosentene lagt inn som parametere, slik at vi enkelt kan justere størrelsen på stillingene ved behov for å få budsjettet helt i balanse.

2. Hvorfor de ulike funksjonene er nødvendige

a) Pedagogisk leder

Den pedagogiske lederen er kjernen i tilbudet. Dette handler ikke bare om «bemanning», men om kvalitet:

  • Sikre at innholdet er faglig forankret, og at aktivitetene faktisk støtter opp under målene (for eksempel mestring, overgang til videregående opplæring, oppmøte og struktur i hverdagen).

  • Ha ansvar for planlegging, vurdering og dokumentasjon av opplegget for hver ungdom.

  • Koordinere kontakt med skole, NAV, foresatte og andre samarbeidspartnere.

  • Bygge et stabilt og trygt læringsmiljø med klare rammer og forutsigbar struktur.

At vi øker den pedagogiske ressursen i takt med antall ungdommer (f.eks. 20 % per 2 elever) er et bevisst valg for å unngå «billige løsninger» som i realiteten ikke gir tilstrekkelig oppfølging.

b) Assistent (20 % fra 4 ungdommer og oppover)

Når gruppen blir større (fra 4 ungdommer og oppover), er én pedagog alene ikke nok dersom vi skal holde kvaliteten oppe:

  • Assistenten bidrar til tettere oppfølging i hverdagen, praktisk støtte, småprat og relasjonsbygging.

  • Gir rom for at den pedagogiske lederen kan ta nødvendige samtaler, dokumentasjon og samarbeid med eksterne uten at gruppa står igjen uten voksenkontakt.

  • Sikrer at vi kan dele gruppa ved behov (for eksempel én på kjøkken/verksted og én i samtaler eller undervisning).

Assistentressursen er dermed en nøkkel for både trygghet, struktur og fleksibilitet i hverdagen.

c) Vaktmester / praktisk teknisk ressurs (20 %)

Prosjektet er tett knyttet til praktiske aktiviteter og lokaler (butikk, verksted, kjøkken m.m.). Da er en vaktmesterressurs på 20 % ikke luksus, men en forutsetning:

  • Ansvar for vedlikehold, småreparasjoner, tilrettelegging av rom og utstyr.

  • Bidra til at lokaler, rømningsveier og utstyr er i tråd med HMS- og brannkrav.

  • Tilgjengelig for raske, praktiske tiltak som gjør at aktiviteter kan gjennomføres trygt og effektivt.

Dette støtter også Evangeliesenterets og Hope4u sitt omdømme: Lokaler som fremstår ryddige, trygge og proffe, gir tillit hos både ungdom, foreldre og samarbeidspartnere.

d) Husleie og driftskostnader

  • Husleie på 5 000 kr per måned er en nøktern kostnad for å ha stabile lokaler der vi kan bygge opp et langsiktig tilbud.

  • Driftskostnader (mat, utstyr, transport, kurs m.m.) er satt som en prosentandel av totale utgifter for å gi realistisk rom til:

    • Mat og enkel servering (som ofte er nøkkelen til at ungdom faktisk kommer).

    • Praktisk utstyr til aktiviteter (verksted, kreativt arbeid, media, kjøkken osv.).

    • Transport og kursdeltakelse, som utvider ungdommenes horisont og knytter dem tettere til skole og arbeidsliv.

3. Vurdering av kostnadsrammen

Når vi ser på totalen, ender vi altså med et samlet underskudd på ca. 162 000 kroner over 10 år. I praksis betyr det at:

  • Prosjektet er svært kostnadseffektivt i forhold til omfanget (opptil 8 ungdommer som får et tett og langsiktig oppfølgingstilbud).

  • Det gjennomsnittlige «gapet» per år (cirka 16 000 kroner) er lite nok til at det kan lukkes gjennom:

    • justering av stillingsprosentene (noe regnearket allerede er rigget for),

    • målrettet innhenting av ekstra støtte/midler,

    • økt grad av frivillig innsats på enkelte oppgaver.

Samtidig er rammene store nok til at vi ikke lover mer enn vi kan holde. Vi har lagt inn tilstrekkelig ressurser til at dette faktisk kan fungere i praksis, ikke bare på papiret.

4. Hvorfor dette bør sees som en investering

For Evangeliesenteret og Hope4u betyr dette prosjektet:

  • En konkret og langsiktig satsing på unge i sårbare situasjoner.

  • Mulighet til å kombinere praktisk arbeid, mestring og tett relasjonsarbeid innenfor rammer som også skolene kjenner igjen (pedagogisk oppfølging og struktur).

  • Et tilbud som kan bidra til å redusere frafall og utenforskap. Får vi bare noen få ungdommer videre i utdanning eller jobb, vil samfunnsgevinsten langt overstige underskuddet på 162 000 kroner over ti år.

5. Oppsummering

  • Prosjektet er budsjettert slik at det nesten går i balanse over 10 år.

  • Det lille underskuddet vi ser (162 000 kr) er håndterbart, spesielt når vi ser på potensialet for:

    • justering av stillingsprosentene,

    • ekstra støtteordninger,

    • frivillig innsats.

  • De tre nøkkelfunksjonene – pedagogisk leder, assistent og vaktmester – er alle nødvendig for at tilbudet skal være faglig forsvarlig, trygt og bærekraftig over tid.

Vedlagt budsjettmodell kan justeres videre i dialog med ledelsen, men hovedbildet er tydelig:
Dette er et realistisk og ansvarlig kostnadsnivå for et tiltak som kan bety svært mye for en liten gruppe ungdom – og for deres videre livsløp.

( SE KONKRET FORSLAG HELT NEDERST - FØRST LITT UTREDNING OM REGLER M..m.)

Overikt over ulike praktiske ordninger, regler m.m.

Her er fire konkrete eksempler på hvordan Modulstrukturert Videregående Opplæring for Voksne (MVOV) kan implementeres i dette Læringssenteret, kombinert med 3 dager praksis:

? Konkret Opplæringsplan (MVOV) i Læringssenteret

Fagfelt Utvalgt MVOV-modul Læringssenter (2 dager) Teori & Støtte Praksis (3 dager) Autentisk Arbeid Didaktisk Kobling (Din Avhandling)
1. Salgsfaget Modul: Salg og kundekommunikasjon. Dag 1: Teori: Salgssyklusen. Psykososial støtte: Mestring av avvisning og vanskelige kundemøter (rollelek). Dag 2: Teori: Etikk, reklamasjon og kasseoppgjør (nøyaktighet/ærlighet). Refleksjon: Hva lærte jeg av feil denne uken? 3 dager: I Evangeliesenterets gjenbruksbutikk eller en ekstern samarbeidsbedrift. Fokus på kassehåndtering, varepresentasjon og kundedialog. Interessedifferensiering (Fase 1) & Autentisitet: Salg av ekte varer og håndtering av ekte penger. Styrker mestringstro i sosiale settinger.
2. Kokkfaget Modul: Produksjon av enkle retter og måltidsløsninger. Dag 1: Teori: HACCP og hygiene (kritisk teori). Praksis: Enkel matlaging i senterets kjøkken for å bygge mestring. Dag 2: Teori: Ernæringslære (folkehelse og livsmestring). Refleksjon: Håndtering av stress og tidspress i kjøkkenet. 3 dager: Intern praksis i Evangeliesenterets storkjøkken (hvis tilgjengelig, f.eks. Østerbo) eller i en kantine/kafé. Fokus på kvantitet, renhold og rutiner. Helhetlige Yrkesprosesser (Fase 2): Maten lages for å serveres til medbeboere/gjester, noe som gir en umiddelbar og meningsfull feedback-loop.
3. Logistikkfaget Modul: Godsbehandling og lagring. Dag 1: Teori: Varemottak, sjekk og dokumentasjon. Praktisk øvelse: Pakking og merking av matposer (bruker senterets praksis). Dag 2: Teori: FIFO-prinsippet og optimalisering av lager. Psykososialt: Håndtere rutiner, struktur og nøyaktighet. 3 dager: Intern praksis i senterets lager/driftsavdeling eller ekstern plassering (f.eks. matsentral/transportfirma). Fokus på orden, telling og bruk av utstyr. Autonomi og Struktur: Ungdommene får ansvaret for å systematisere et kaos (lageret/matutdelingen), noe som gir eierskap og forutsigbarhet.
4. Renholdsoperatørfaget Modul: Renhold i ulike typer lokaler. Dag 1: Teori: Riktig bruk av kjemikalier og sikkerhetsdatablader (HMS). Praktisk øvelse: Bruk av mopper og maskiner (lavterskel praktisk mestring). Dag 2: Teori: Planlegging av renholdsrutiner. Utvikle sjekklister og kvalitetskontroll (dokumentasjon). 3 dager: Renhold av Kontaktsenterets egne lokaler eller en annen intern bygning/samarbeidsbedrift. Fokus på renholdsstandarder og diskresjon. Mestringstro: Gir umiddelbar, synlig effekt av godt arbeid. Utvikler en sterk yrkesidentitet knyttet til nøyaktighet og pålitelighet, som er viktig i Fase 3: Praksis i bedrift.

Juridisk Grunnlag: Voksnes Rett til FOV

Retten til FOV er hjemlet i Opplæringsloven (Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa):

Lenke til Lovdata

Hvem har rett til FOV? (§ 18-2)

Voksne har rett til gratis FOV hvis to hovedvilkår er oppfylt:

  1. Behov: Personen må ha behov for opplæring i fag eller i grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning, muntlig, digitale ferdigheter).

  2. Mangler Grunnkompetanse: Personen har ikke lenger rett til grunnskoleopplæring for ungdom, og har ikke rett til videregående opplæring etter kapittel 5 i loven (ungdomsretten).

Veldig viktig unntak for ditt prosjekt (Kombinasjonsløp):

Selv om en person har ungdomsrett til videregående opplæring (§ 5-1) eller voksenrett til VGS (§ 18-3), kan kommunen (eller fylkeskommunen i samarbeid med kommunen) likevel gi førebuande opplæring (FOV) dersom personen trenger mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre den videregående opplæringen.

  • Lovhjemmel for kombinasjonsløp: Se Opplæringsloven § 9-7 (Gjelder ungdom) og § 18-5 (Gjelder voksne).

    • Dette er nøkkelen for ditt Læringssenter: Ungdommene har rett til MVOV, men kan trenge FOV-moduler i grunnleggende ferdigheter for å mestre VGS-modulene. Dette kan tilbys gjennom et kombinasjonsløp.

Organisasjonskrav: Hvem kan levere FOV?

Ansvaret for å tilby FOV og MVOV er delt mellom kommunen og fylkeskommunen:

1. Ansvarlig Opplæringsmyndighet

Opplæringsnivå Ansvarlig Instans
FOV (Forberedende Opplæring for Voksne) Kommunen
VOV/MVOV (Videregående Opplæring for Voksne) Fylkeskommunen

For at ditt Læringssenter skal kunne tilby FOV-moduler, må det inngås et formelt samarbeid med kommunen (voksenopplæringen) i den kommunen hvor Kontaktsenteret befinner seg.

2. Krav til Læringssenteret som Tilbyder

Et Læringssenter som ønsker å bruke FOV-metoden, må oppfylle krav knyttet til opplæringsansvaret:

  • Må være et tilbud fra offentlig skoleeier: FOV er et lovfestet, gratis tilbud. Det kan kun tilbys av kommunale voksenopplæringssentre eller av fylkeskommunale skoler gjennom et samarbeid.

  • Bruk av godkjente læreplaner: Opplæringen må følge de modulstrukturerte læreplanene for FOV utarbeidet av HK-dir/Udir. Disse har et innhold som er tilpasset voksnes behov.

  • Kartlegging og Realkompetansevurdering: Alle deltakere må gjennomgå en grundig kartlegging og realkompetansevurdering før oppstart. Dette gjøres for å plassere deltakeren på riktig modul (Modul 1 til 4) og for å unngå unødvendig opplæring. Dette ansvaret ligger hos kommunen for FOV.

  • Kvalifiserte lærerkrefter: Opplæringen må gis av lærere med pedagogisk og faglig kompetanse.

3. Organisering av Tilbudet 

Ditt forslag om å bruke Evangeliesenterets kontaktsenter på to dager i uken er fullt mulig under den nye loven:

  • Utenfor Skole: Opplæringen kan foregå på andre arenaer enn den faste skolen. Et stengt Kontaktsenter kan fungere som et utvidet læringssted for voksenopplæringen i kommunen/fylkeskommunen, gitt en samarbeidsavtale med Evangeliesenteret.

  • Fleksibilitet: FOV-opplæringen er designet for å være fleksibel og kan tilbys på deltid, kveld, som komprimerte tilbud eller som fjernundervisning. De to dagene i uken du foreslår er ideelle for denne fleksibiliteten.

Konklusjon:

Læringssenteret kan bruke FOV-metoden (modulene) hvis:

  1. Det inngås et formelt samarbeid med Kommunen (og Fylkeskommunen) som er den juridiske opplæringsansvarlige.

  2. De sikrer at alle deltakere realkompetansevurderes og har et formelt opplæringsvedtak i FOV/MVOV.

  3. FOV-modulene brukes til å bygge den grunnleggende kompetansen (lesing, regning, norsk) som er nødvendig for å lykkes med yrkesmodulene (MVOV) i Salg, Logistikk, Mat, etc. Dette kalles et kombinasjonsløp.

Evangeliesenteret har, gjennom sin tilknyttede skole, Østerbo videregående skole, rettigheter som en godkjent privat videregående skole. Disse rettighetene er avledet fra den generelle lovgivningen for privatskoler i Norge.

Det er viktig å skille mellom Evangeliesenteret (stiftelsen/behandlingsinstitusjonen) og Østerbo videregående skole (selve skolen).

Her er en nøye gjennomgang av hvilke rettigheter og krav Østerbo VGS opererer under:

Hvilke steg er nødvendig for et læringssenter

1. Godkjenning og Finansiering (Privatskoleloven)

Østerbo videregående skole er godkjent og regulert etter Lov om private skoler med rett til statstilskot (Privatskoleloven).

  • Rett til Statstilskudd: Skolen har rett til et fast årlig statstilskudd. Dette tilskuddet dekker en stor del av driftskostnadene (typisk 85–95 % av det en offentlig skole får per elev).

  • Formål: Godkjenningen er gitt på bakgrunn av skolens spesielle formål, nemlig å tilby opplæring til rusavhengige og personer med sosiale problemer som er under rehabilitering, jf. § 2-1 (3) i Privatskoleloven.

  • Rett til Skolepenger: Som privat skole har Østerbo VGS rett til å kreve skolepenger av elevene. Disse kan imidlertid ikke overstige et visst beløp (typisk 15% av statstilskuddet). I praksis dekkes ofte disse kostnadene av elevenes hjemkommune/NAV.

  • Styring: Skolen drives av en privat stiftelse (Evangeliesenteret) og har et eget styre.

2. Opplæringstilbud og Læreplaner

Rettighetene knyttet til selve opplæringen er sterke, men kommer med klare plikter:

  • Rett til å utstede vitnemål: Skolen har rett til å sette standpunktkarakterer og utstede vitnemål og kompetansebevis på lik linje med offentlige skoler, for de programområdene de er godkjent for (f.eks. Tømrer, Kokk/Servitør).

  • Plikt til å følge Læreplaner: Til gjengjeld har skolen plikt til å følge de nasjonale læreplanene (LK20/LK20S) fastsatt av Kunnskapsdepartementet. De kan ikke fritt endre innholdet i fagene.

  • Rett til å tilpasse: Skolen har rett til å tilpasse opplæringen didaktisk og pedagogisk for å ivareta elevenes spesielle behov (tilpasset opplæring), men innholdet må være i tråd med nasjonale krav.

3. Elevrettigheter (Opplæringsloven)

Elever ved Østerbo VGS har i hovedsak de samme rettighetene som elever i den offentlige videregående skolen, hjemlet i Opplæringsloven:

  • Rett til tilpasset opplæring: Alle elever har rett til opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger (§ 1-3). Dette er spesielt viktig gitt målgruppen.

  • Rett til spesialundervisning: Hvis en elev har særlige behov, har de rett til spesialundervisning etter sakkyndig vurdering (§ 14-2).

  • Rett til elevenes og lærlingenes rettigheter: Kapitlene i Opplæringsloven som omhandler bl.a. skolemiljø, saksbehandling, og klageadgang gjelder også for Østerbo VGS.

4. Relevant for Din Avhandling

Med tanke på din avhandling og bruken av MVOV- og FOV-modulene:

  • Fleksibilitet: Skolens status som privat og dens tilknytning til en institusjon gir den større frihet til å organisere undervisningen utenfor de rigide rammene som ofte finnes i den offentlige skolen (f.eks. tilrettelegging av yrkesdidaktiske prosjekter).

  • Kombinasjonsløp: Skolen kan (i samarbeid med kommunen/voksenopplæringen) tilby kombinasjonsløp for å integrere MVOV-moduler med FOV-moduler (grunnleggende ferdigheter) der det er nødvendig for å sikre gjennomføring for elevene.

Oppsummert: Østerbo VGS har rettigheter og plikter som sikrer at elevene får en lovmessig gyldig og relevant utdanning, samtidig som skolen har den fleksibiliteten som er nødvendig for å møte de komplekse behovene til elever i rehabilitering.

Ja, Østerbo videregående skole har mulighet til å tilby satellittundervisning (fjernundervisning) og dermed undervise elever som ikke er fysisk til stede på hovedskolen.

Dette er regulert både i Privatskoleloven og Opplæringsloven, og krever at skolen følger spesifikke regler for å sikre kvalitet og elevrettigheter.

Satellittundervisning/Fjernundervisning

Satellittundervisning, som i denne sammenheng betyr undervisning gitt fra én skole til elever på andre steder, er tillatt, men er underlagt kravene for fjernundervisning og organisering av opplæringen.

1. Organisatorisk Frihet (Privatskoleloven)

Som privat skole har Østerbo VGS en viss frihet til å organisere og drive opplæringen utenfor skolens faste lokaler.

  • Godkjenningen: Godkjenningen av skolen må dekke den geografiske utstrekningen eller organisasjonsformen for fjernundervisningen, men dette er sjelden et problem dersom undervisningen gis til elever som er tilknyttet Evangeliesenterets øvrige institusjoner (f.eks. et rehabiliteringssenter et annet sted i landet).

2. Digitalt Felles og Fysisk Oppmøte (Opplæringsloven)

Spørsmålet om fysisk oppmøte avhenger av fagene og hvordan skolen organiserer det:

Type Opplæring Krav til Fysisk Oppmøte
Teoretiske Fag Kan i stor grad tilbys som ren fjernundervisning/digitalt felles. All undervisning kan gis digitalt (synkront eller asynkront) uten krav om fysisk oppmøte til leksjoner.
Eksamen Elever må som hovedregel møte opp fysisk for å avlegge sentralt gitte skriftlige og muntlige eksamener (hvis de tar programområder som krever dette).
Yrkesfaglige Programområder For fag som Tømrerfaget eller Kokkfaget (som Østerbo tilbyr), stilles det krav om praktisk ferdighetstrening.
Fag med Stort Innslag av Praksis: Opplæringen må da organiseres slik at elevene har tilstrekkelig fysisk praksis i bedrift eller på et godkjent verksted/læringsarena for å dokumentere den praktiske kompetansen i faget. Østerbo VGS har mulighet til å inngå samarbeidsavtaler med lokale bedrifter (lærekandidatordningen) for å dekke dette.

3. Kobling til MVOV og Læringssenter

Ditt konsept om et Læringssenter to dager i uken kan implementeres i en satellitt/fjernundervisningsmodell:

  • Fjernundervisning i Læringssenteret: Eleven kan møte opp to dager i uken på det lokale kontaktsenteret (satellitten). Der får de psykososial støtte og veiledning av en veileder/assistent, mens selve teoridelen (MVOV-modulene) leveres via digital fjernundervisning fra lærere ved Østerbo VGS (Halden).

  • Praksis Lokalt: Den resterende tiden (3 dager) brukes til praksis/arbeidsinkludering i en lokal bedrift, som er kritisk for yrkesfagene.

Konklusjonen er altså: Ja, Østerbo VGS kan bruke satellittundervisning. De teoretiske delene kan være ren fjernundervisning, mens praktiske fag og eksamen krever fysisk tilstedeværelse (enten lokalt i satellitten, hos en bedrift, eller for eksamen). Dette gir stor fleksibilitet for elever som er spredt på Evangeliesenterets ulike avdelinger.

Dette er en presentasjon som viser hvordan din modell for læringssentre kan implementeres ved å bruke Evangeliesenterets kontaktsentre og det nye modulstrukturerte voksenopplæringssystemet (MVOV/FOV).

HER ER DET KONKRETE FORSLAGET: 

Evangeliesenterets Læringssenter: Et Mesosystem for Kompetanse og Inkludering

1. Strategisk Sammendrag og Prosjektets Visjon

Prosjektets Tittel: Evangeliesenterets Læringssenter (ELS)

Ansvarlig Organisasjon: Østerbo videregående skole (Sentralskolen)

Visjon: Å transformere Evangeliesenterets nasjonale kontaktsentre til juridisk forankrede og faglig godkjente læringsarenaer som leder brukere med sammensatte utfordringer til formell yrkeskompetanse og varig tilknytning til arbeidslivet.

Prosjektet er et direkte svar på den norske Fullføringsreformen (Meld. St. 21 (2020–2021)), som har som mål å sikre at ni av ti fullfører videregående opplæring. For vår målgruppe, som ofte faller utenfor de ordinære systemene, krever dette en radikal tilpasning av opplæringsleveransen.

ELS etablerer et hybridløp (kombinasjon av digital teori og lokal praksis/støtte) som bryter ned de store, uoverkommelige delene av et tradisjonelt skoleår til små, mestringsorienterte moduler. Modellen integrerer fire tidligere separate systemer: Behandling/rehabilitering, NAV-tiltak, Skole (Østerbo VGS) og Arbeidslivet (Lærebedriftene) – gjennom en koordinerende enhet, Kontaktsenteret.

Hovedkomponenter Beskrivelse Utfall
Sentralskolen Østerbo VGS leverer Modulstrukturert Opplæring for Voksne (MVOV) digitalt (teori). Formell Kompetanse (Kompetansebevis/Fagbrev).
Satellitt-Senteret Kontaktsenteret tilbyr lokal, psykososial støtte og fasilitering av Forberedende Opplæring for Voksne (FOV). Stabilitet, Mestringstro og utjevning av grunnleggende ferdigheter.
Praksis-Arena Godkjent lærebedrift (3 dager i uken). Autentisk Læring, reell arbeidserfaring, og lønn (som lærekandidat).

2. Det Juridiske Fundamentet: Sentralskolen og Læringsarenaene

For at prosjektet skal være legitimt og kvalifiserende, må det forankres i to hovedlover: Privatskoleloven (ansvar for Sentralskolen) og den nye Opplæringslova (ansvar for opplæringens organisering og innhold).

2.1 Østerbo VGS: Godkjenning og Særskilt Mandat (Privatskoleloven)

Østerbo videregående skole (VGS) er en statsgodkjent frittstående skole. Denne godkjenningen er sentral:

? Referanse: Lov om private skolar med rett til statstilskot (Privatskolelova)

  • Særskilt Tilrettelagt Opplæring (§ 2-1, andre ledd g):

    Østerbo VGS er godkjent spesifikt for å tilby «særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov.» Dette betyr at skolen har et juridisk mandat og en økonomisk kompensasjon for å drive opplæring for elever som krever mer omfattende tilrettelegging enn den ordinære skolen kan tilby. Denne tilretteleggingen er prosjektets kjerne.

  • Rett til Statstilskudd (§ 6-1):

    Skolen har rett til statstilskudd, som per i dag utgjør rundt 85 % av den estimerte kostnaden for en tilsvarende elevplass i en offentlig videregående skole. Dette sikrer den økonomiske bærekraften i Sentralskolen, som har ansvaret for utvikling av undervisningsopplegget og utstedelse av formell dokumentasjon.

2.2 Juridisk Forankring av Satellittmodellen (Fjernundervisning)

Evangeliesenterets Kontaktsentre fungerer som alternative opplæringsarenaer som Sentralskolen bruker for å levere opplæring. Dette er fullt ut tillatt, men krever at Sentralskolen ivaretar kravene til pedagogisk forsvarlighet og trygghet.

? Referanse: Opplæringslova § 14-4 Fjernundervisning

Loven åpner for at opplæring kan skje andre steder enn på skolen:

  • «I særlege tilfelle kan ein elev få fjernundervisning andre stader enn på skolen.»

  • ELS-Modellens Hjemmel: Kontaktsenteret blir definert som en godkjent lokalitet for fjernundervisning, hvor Østerbo VGS har ansvaret for å sikre effektiv kommunikasjon, digital infrastruktur og lokal oppfølging av en læringsassistent/koordinator. Dette er ikke et ordinært klasserom, men et tilrettelagt mesosystemisk støttepunkt.

2.3Opplæringslova Kapittel 19

Den sentrale lovbestemmelsen for selve opplæringens struktur for voksne er Kapittel 19 i den nye opplæringsloven. Tidligere lenke feilet. Her er den korrekte, definitive referansen til den nye lovteksten:

 Opplæringslova Kapittel 19 Om organisering av vidaregåande opplæring for vaksne

Kapittel 19 er den juridiske grunnmuren for prosjektet, da den innfører og regulerer:

  • Modulstrukturert Opplæring for Voksne (MVOV) (§ 19-3).

  • Regler for realkompetansevurdering og godskriving mot moduler (§ 19-5).

  • Organisering og tilpassing av opplæring til voksnes livssituasjon (§ 19-2).

Denne lovteksten bekrefter at den tilpassede, fleksible og modulbaserte modellen Evangeliesenteret ønsker å bruke, nå er det juridiske hovedsporet for voksne i Norge.

3. Didaktisk og Psykososial Ramme: Mesosystemet og Mestring

Prosjektets operative suksess avhenger av at det psykososiale og det pedagogiske er integrert. Modellen er basert på økologisk utviklingsteori (Bronfenbrenner) og sosialkognitiv læringsteori (Bandura).

3.1 Mesosystemet: Koordinering av Mikrosystemene

Tradisjonelt opplever våre brukere at Mikrosystemene (NAV, behandling, skole, familie) opererer isolert. Doktorgradsavhandlingen (Holst-Larsen, R. (2025)) identifiserer et systemisk gap som skaper fallhøyde i overgangen.

ELS' Løsning: Kontaktsenteret som Mesosystemisk Koordinator.

  • Definisjon: Mesosystemet er samspillet mellom to eller flere miljøer (mikrosystemer) som personen deltar i.

  • Praktisk Gjennomføring: Kontaktsenterets koordinator/læringsassistent fungerer som en fast brobygger som sikrer at informasjonsflyten er sømløs og at målene er synkroniserte:

    • Skole-Bedrift: Koordinatoren (i Kontaktsenteret) sikrer at MVOV-modulene og praksisoppgavene i bedriften er koblet sammen (Autentisitet).

    • NAV-Skole: Koordinatoren sørger for at deltakerens stønads- eller tiltaksplan fra NAV er godkjent mot opplæringsplanen fra Østerbo VGS.

    • Behandling-Læring: Koordinatoren tilbyr et trygt rom (2 dager) som er et stabilt, rusfritt læringsmiljø, selv om andre deler av brukerens liv er i endring.

Dette koordinerte systemet er avgjørende for å redusere byråkratisk stress og usikkerhet, som ofte utløser tilbakefall eller frafall.

3.2 Mestringstro (Self-Efficacy) og Selvregulert Læring

Mange deltakere har en historie med nederlag fra skolesystemet, noe som har resultert i lav mestringstro (Bandura). Å gjenvinne troen på egne evner er derfor et sentralt pedagogisk mål.

Udir Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging

  • MVOV som Mestringsorientering: Ved å bruke små moduler opplever deltakeren en rekke raske, positive mestringer fremfor et langt, uoverkommelig skoleår. Hver bestått modul gir et kompetansebevis – en håndfast, synlig bekreftelse på fremgang.

  • Selvregulert Læring (Zimmerman): Målgruppen trenger hjelp til å styre egen læring (planlegging, overvåking, evaluering). De to dagene i Kontaktsenteret (Satellitten) er satt av til dette:

    1. Planlegging: Læringsassistenten hjelper til med å bryte ned teori/praksis-oppgaver til ukentlige mål.

    2. Overvåking: Deltakeren reflekterer over sine 3 dager i praksis. Hva fungerte? Hva var vanskelig?

    3. Evaluering: De får midtveisvurdering i modulen (se Udir-link), som gir umiddelbar feedback og reduserer usikkerheten knyttet til karakterer.

3.3 Autentisk Praksis: Læring i "Communities of Practice"

Gjennom tre dager i bedrift, deltar deltakeren i et ekte arbeidsteam. Dette er essensielt for å bygge identitet som fagarbeider (Wenger: Communities of Practice).

  • Autentisitet: Opplæringen er ikke simulert. Den har reell verdi for bedriften, noe som gir økt motivasjon og følelse av verdighet.

  • Mentorskap: Deltakeren får en veileder/mentor i bedriften (i tillegg til læringsassistenten i Kontaktsenteret), som gir sosial læring og tilhørighet.

4. Opplæringsløpet: Modulstrukturen (MVOV og FOV) i Praksis

Den nye opplæringsloven og Fullføringsreformen er designet for å gi voksne et skreddersydd løp. ELS-modellen utnytter disse endringene maksimalt.

4.1 Fullføringsreformen og Behovet for MVOV

\Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

  • Reformens Hovedgrep: Utvidelse av retten til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse (Fullføringsretten). For voksne innebærer dette en omstrukturering fra fag til moduler.

  • Utfordringen: Tradisjonelle VGS-løp er for rigide (faste skoleår, mange fag samtidig) for voksne med jobb/familie/helseutfordringer. MVOV er svaret på denne utfordringen.

4.2 MVOV – Modulstrukturert Videregående Opplæring for Voksne (Praktisk Forklaring)

MVOV er den nye hovedmodellen for yrkesfaglig opplæring for voksne.

Udir Modulstrukturert opplæring for voksne i videregående

Praktisk Beskrivelse for Styret:

Konsept Ordinært VGS-løp (Ungdom) Modulstrukturert Løp (Voksne/ELS)
Opplæringsenhet Hele fag («Norsk Vg1»), som tar ett helt år. Modul («Kommunikasjon og Samarbeid»), som tar 6–12 uker.
Vurdering Avsluttende karakter/eksamen etter lang tids læring. Midtveisvurdering og Modulvurdering (karakter) etter få uker.
Resultat ved Frafall Får «Ikke Vurdert (IV)» eller stryk; mister hele fremgangen. Bevarer alle Beståtte Moduler (Kompetansebevis). Kan ta pause og plukke opp tråden senere.

Gjennomføring: Sentralskolen (Østerbo VGS) deler opp fag som Bygg og Anleggsteknikk eller Salgsfaget i ca. 10-15 moduler. Deltakeren tar én modul om gangen. For eksempel:

  1. Modul A: Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS): 4 ukers teori + 2 ukers praksis. Avsluttes med vurdering.

  2. Modul B: Kundeservice og Returhåndtering (Salgsfag): 6 ukers teori + 4 ukers praksis. Avsluttes med vurdering.

Dette reduserer følelsen av å måtte mestre alt samtidig, og gir rask mestring.

4.3 FOV – Forberedende Opplæring for Voksne

Deltakere som har et langt frafallshistorikk, mangler ofte grunnleggende ferdigheter som regning, skriving eller digital kompetanse.

Opplæringslova § 18-2 Rett til førebuande opplæring for vaksne

  • Rettigheten: Alle voksne som trenger det, har rett til denne opplæringen fra kommunen.

  • ELS' Utnyttelse: Kontaktsenteret inngår en samarbeidsavtale med kommunen. ELS leverer da FOV-opplæring (f.eks. i regning) i kontekst med yrkesfaget (f.eks. å beregne materialkostnader i Bygg og Anlegg). Dette sikrer at grunnleggende ferdigheter læres på en relevant og motiverende måte.

4.4 Kombinasjonsløpet: Den Praktiske Løsningen

Kombinasjonsløpet er det juridiske verktøyet som gjør ELS-modellen mulig.

HK-dir Modulstrukturert opplæring: Kombinasjonsløp

  • Hjemmel: Opplæringsloven tillater at voksne får opplæring i MVOV-moduler (videregående nivå) samtidig som de får FOV (grunnskolenivå).

  • Resultat: På de to dagene i Kontaktsenteret kan deltakeren motta:

    1. Digital teori i en MVOV-modul (fra Østerbo VGS).

    2. Fysisk oppfølging i FOV-moduler (fra læringsassistenten/FOV-lærer).

    3. Psykososial støtte og veiledning (Mesosystem-funksjonen).

  • Dette sikrer tidsbesparelse og redusert frafall fordi deltakeren ikke må fullføre grunnskolen før de får starte på det motiverende yrkesfaget.

5. Den Operative Modellen: 2 + 3 Uken

Den praktiske ukestrukturen er nøkkelen til å skape stabilitet og sammenheng mellom de ulike læringsarenaene.

5.1 Dagene i Kontaktsenteret (2 dager: Teori, Støtte og FOV)

Mål: Sikre faglig progresjon, psykososial stabilitet og utvikling av selvregulert læring.

Funksjoner:

  1. Digital Fjernundervisning (Østerbo VGS): Deltakeren logger seg på Sentralskolens digitale plattform. Læreren i Sentralskolen leder teorien synkront (i sanntid).

  2. Lokal Støtte (Læringsassistent): Læringsassistenten (ansatt i Kontaktsenteret) er til stede i rommet. Deres rolle er å:

    • Sikre at utstyret virker og at deltakeren er pålogget (praktisk støtte).

    • Hjelpe til med FOV-oppgavene og integrere dem i MVOV-modulen (faglig støtte).

    • Være den faste relasjonen og Mesosystem-koordinatoren (psykososial støtte).

  3. Mestringsmøter: Gjennomgang av praksisoppgavene fra de siste tre dagene og planlegging for de neste. Dette er et møte for refleksjon som knytter teori og praksis sammen.

Konkret Resultat: Hver deltaker får et stabilt, trygt oppmøtested to dager i uken, uavhengig av bostedssituasjon eller utfordringer utenfor senteret.

5.2 Dagene i Bedriften (3 dager: Praksis og Autentisk Læring)

Mål: Skape autentisk yrkesidentitet og mestre praktisk fagarbeid.

Funksjoner:

  1. Læringsarena: Deltakeren jobber i en godkjent lærebedrift (f.eks. byggvarekjede, cateringfirma, mekanisk verksted) tre dager i uken.

  2. Opplæring etter Fagplanen: Bedriften har inngått en avtale med fylkeskommunen (i samarbeid med Østerbo VGS) om å levere den praktiske delen av MVOV-modulene. For eksempel: Modul om bruk av kapp- og gjærsag leveres av snekkeren i bedriften.

  3. Vurdering i Bedrift: Veilederen i bedriften er involvert i midtveisvurderingen av modulen. De vurderer deltakerens praktiske ferdigheter (Holst-Larsen, R. (2025): autensitet og sosial læring).

Konkret Resultat: Deltakeren får opparbeidet seg reell yrkeserfaring som kan godskrives mot læretiden, og de blir en integrert del av et sosialt arbeidsmiljø (Communities of Practice).

5.3 Veien til Fagbrev: Steg-for-Steg-Implementering

Hele løpet er designet for å føre frem til full kompetanse:

Steg Beskrivelse Ansvarlig Instans Gjennomføringstid
1. Inntak og RKV Inntak: Gjennom Østerbo VGS, basert på særskilt behov. Realkompetansevurdering (RKV): Vurdering av all tidligere kompetanse (NAV, fengsel, jobb, FOV) mot MVOV-moduler. Fylkeskommunen / Østerbo VGS 4–8 uker
2. Opplæring i Moduler Gjennomføring av gjenstående MVOV/FOV-moduler via 2+3-modellen. Hver modul avsluttes med en godkjent vurdering (karakteren Bestått). Østerbo VGS / Kontaktsenteret / Bedrift Variabel (typisk 1-2 år)
3. Kontraktsinngåelse Inngåelse av Lærekandidatkontrakt (mot delkompetanse/kompetansebevis) eller Lærekontrakt (mot fullt fagbrev). Fylkeskommunen / Lærebedrift Når modulene er bestått
4. Sluttvurdering Etter endt læretid/kandidattid, avlegges Fagprøve eller Delprøve for å få kompetansebevis. Fylkeskommunen Sluttpunkt i løpet

Fleksibilitet: Dersom en deltaker trenger en pause i Modul 7, beholdes alle seks Beståtte Moduler og kan gjenopptas senere. Dette er det avgjørende bruddet med det tradisjonelle skolesystemet.

6. Økonomisk Bærekraft og Spesifisert Støtte

Den økonomiske modellen må sikre stabilitet for driften (skolen) og forutsigbarhet for deltakeren (individet), særlig ved overgangen fra stønad til lønn.

6.1 Finansiering av Skoledriften og Satellittene

Driften baseres på en kombinasjon av statstilskudd og strategiske samarbeidsavtaler.

1. Statstilskudd (Østerbo VGS)

  • Beløp: Cirka 85 % av driftskostnaden for tilsvarende offentlig elevplass. Beløpet varierer etter utdanningsprogram, men utgjør en betydelig sum per elev.

  • Formål: Dekke Sentralskolens kostnader til:

    • Lønn til kvalifiserte faglærere som leverer fjernundervisningen.

    • Utvikling av modulbaserte læreplaner og vurderingsverktøy.

    • Administrasjon og utstedelse av kompetansebevis.

2. Samarbeidsavtaler med Kommunen (FOV)

  • Hjemmel: Kommunen er lovpålagt å dekke FOV (§ 18-2).

  • Beløp: Dette er avtalebaserte midler. Kommunen kan betale ELS for å levere FOV-tjenestene til sine innbyggere i Kontaktsenteret, i stedet for å etablere egne tilbud. Beløpet kan spesifiseres som timebasert godtgjørelse per deltaker.

3. Egenandel og Støtte (Stiftelsen)

  • De resterende kostnadene (ca. 15 % av totalen) dekkes av skolepenger (som ofte dekkes av NAV/Kommunen) og midler fra stiftelsen/donasjoner. Disse midlene er strategisk viktige for å dekke kostnaden ved Mesosystem-funksjonen – altså lønn til den lokale læringsassistenten/koordinatoren i Kontaktsenteret, som er prosjektets viktigste suksessfaktor.

6.2 Økonomisk Støtte til Deltakeren (Spesifisert per Måned)

Den økonomiske støtten er organisert i to faser:

Fase A: Individet mottar Stønad (FOV/MVOV)

Deltakerne vil i denne fasen være innlemmet i et arbeidsrettet tiltak gjennom NAV, da ELS-løpet er godkjent som et ledd i kvalifisering.

Stønadsform Beløp (Estimert 2025/2026) Vurdering Spesifisert pr. måned
Kvalifiseringsprogrammet (KP) Høyeste sats for enslig uten barn. Krever full deltakelse og mål om arbeid/utdanning. ELS-løpet må inngå i programmet. Ca. 24.000 kr (brutto)
Arbeidsavklaringspenger (AAP) 66 % av tidligere inntekt, eller minstesats. For de med nedsatt arbeidsevne (helserelatert). Ca. 16.000–20.000 kr (brutto)
Lånekassen (Lån/Stipend) Lån til livsopphold som kan omgjøres til stipend ved bestått fag/modul. Ekstra lån for fagarbeidere (inntil 50.000 kr pr. år) som omgjøres til stipend ved bestått fagbrev. Inntil 4.166 kr/måned (ekstra lån/stipend)

Viktig Praktisk Detalj: Stønader fra NAV (KP/AAP) er forutsigbare og gir økonomisk stabilitet – en kritisk faktor for å bygge mestringstro og unngå økonomisk stress. NAV dekker ofte også skolepenger og utgifter til transport.

Fase B: Overgang til Lønn (Lærekandidat)

Når deltakeren inngår lærekandidatkontrakt (Fase 3), opphører NAV-stønaden.

  • Betalingskilde: Lærebedriften betaler lønn.

  • Beløp: Lønn for lærekandidater er tariffregulert, men de mottar betaling for en delkompetanse, som er lavere enn en full lærling.

    • Estimert Lønn: Starter typisk på 50–70 % av begynnerlønnen til en fagarbeider.

    • Praktisk Spesifikasjon pr. måned: Lønnen vil ofte ligge i sjiktet 25.000–35.000 kr (brutto) pr. måned (basert på 100 % stilling) – en betydelig overgang til selvforsørgelse og en sterk bekreftelse på autonomi og egenverd.

7. Avsluttende Konklusjon og Anbefalinger

Evangeliesenterets Læringssenter er ikke bare et veldedig tiltak; det er et strategisk og juridisk forankret kvalifiseringstilbud som svarer på nasjonale utfordringer knyttet til fullføring av videregående opplæring og mangel på fagarbeidere.

Prosjektet Evangeliesenterets Læringssenter Anbefales Fordi:

  1. Juridisk Styrke: Den er bygget på de nyeste bestemmelsene i Opplæringslova (Kapittel 19), som garanterer rettigheter og finansieringsmuligheter gjennom MVOV og FOV.

  2. Didaktisk Effektivitet: Modellen løser det systemiske gapet gjennom Mesosystem-koordinering og bruker Modulstrukturen til å skape rask og kumulativ mestring (Mestringstro) for en gruppe som har opplevd systemisk nederlag.

  3. Økonomisk Bærekraft: Modellen sikrer Sentralskolens drift via statstilskudd og gir deltakerne en stabil, forutsigbar økonomi som utvikles fra stønad til fullverdig lønn.

  4. Samfunnsnytte: Det gir Evangeliesenteret en integrert kvalifiseringsrolle som strekker seg utover rehabilitering, og som direkte bidrar til inkludering i det norske arbeidslivet.

Prosjektet representerer en unik mulighet til å kombinere Evangeliesenterets etablerte omsorgsstruktur med det formelle utdanningssystemet, og gir dermed et nytt, levedyktig håp for våre brukere.

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

© 2025 Vær så god Matutdeling

Logg inn